Mellon Skogkledde Aaser

Paa den skinnende idavoll Fra det eneraadene yggs шye Ved de uendelige greners tingplass Med rшtter i nivlheim kvergjelme Kunne ondskapens bitende kulde fшles i marg og bein Der de sylskarpe tenner banet vei I den krystallklare jotnekjelda Klang gjal

Tunge drømmer samlet de vindfylte heimer til samraad Galdrefars aatte klover dundret fra garms blodige bringe Til den høye heim Valgalderkvad tvang den døde i tale Bak den austlige dør Drivvaat av dogg regn og snø Volve ti ei Fra denne tunge gang Vil

My pagan ancestors call my name Through the white waterfalls of norway From the dark and misty forests From the mighty snowfilled mountains Through the winds of the northern sea It's been more than a thousand years But still I am proud Still I am, no